Почитайте отрывочек, как вам? Речь идет о племени, которое жило на берегу реки около 3 тыщ лет назад. Используется старый норвежский с примесью ню-ношк
Gammene var satt opp av massive osp stokker perlet i jorda steinsatt, og med buede røsting av bjørk, og langsgående rajer på tvers av røstingen Alt tekket med never og torvsetting. De to brødrene som bodde i den minste gammen var nå ute og ordnet med båten. Faren og onkelen til Una kalte de bare sjøfarerne.
Maven til Una rumlet, og hun reiste seg mykt som sommervinden, søkte røyken fra ildstedet til moren Elaya. Den fikk henne alltid til i lange klyv og forte seg inn og se hva godt moren kunne trylle frem. Teen duftet av vår og solvarme de bare higet etter nå.
Ute på steinnesodden satt en sort hvit fugl med pyntelige røde føtter og nebb og ropte ”diliividi –lividli bupp. Una fortelte mor Elaya at rød fot skrikeren var kommet, men ikke hadde egg i flomålet og fjæra, den bare sprang omkring på stranda og skrøt og plippret mens de rotet rundt under steiner og i dynn med sitt lange smekre oransje nebb, sulten som den sikkert var etter den lange turen hjem.
Men dette var også hjemmet hennes tenkte Una, mens hun nøt teen, og ventet på suppen til mor som duftet av dyrefett, urter, kvann og vill gressløk. Elaya var eneste datter og ætling av Ante og Inya, hans første kvinne som gikk bort i andre barsel.
Una elsket hjemmet foreldrene, og de eldste i nabogammen, Bjørn Ante og Ema, men likevel var hun nå mer sammen med onkelen Anun, selfangeren og båtbyggeren i familien. Han var enslig og hadde ingen kvinne som stilte krav til ham ennå.
Opp i lia overfor kallkilden sto et skogholt av grovvokst osp rak og skinnende. Der hadde karene tatt ut bygningsemnene for gammene. Rundt om stubbene sto tette snar av grovvokst furu med holt av ungskogen der harene nå gjemte seg mellom einer og ung furuer som lå som et grønt teppe ved foten av fjellet og utløpere av små myr holt.