Omsorgsovertakelse betyr at barneverntjenesten vil frata foreldrene omsorgen for barnet. Lovhjemmelen for dette er barnevernlovens § 4-12. Den lyder som følger:
” §4-12. Vedtak om å overta omsorgen for et barn.
Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes
a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling,
b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,
c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller
d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet
Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter §4-4 eller ved tiltak etter §4-10 eller §4-11.
Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda 1 etter reglene i kapittel 7”
Bvl. § 4-12 gir uttrykk for at vedtak om å overta omsorgen « kan » treffes, hvis paragrafens vilkår foreligger. Det må det derfor vurderes om hensyn til barnets beste tilsier at omsorgsovertakelse finner sted. Vedtaksorganet må vurdere den enkelte saken slik at de øvrige vilkårene er oppfylt.
Overtakelse av omsorgen må skje ut fra en samlet vurdering . Dette medfører også at de negative konsekvenser en flytting vil medføre for barnets utvikling, blir vurdert. Det må ikke være tvil om at barnets livssituasjon blir bedret ved å flytte, enn å fortsatt bo hos foreldrene.
Rettspraksis har definert en rettesnor for når omsorgsovertakelse vil kunne finne sted. Dette fremgår av Rt. 1987- 289 s. 301 « barnet blir slik behandlet eller lever under slike forhold at dets helse (fysisk-psykisk) eller utvikling utsettes for skade eller alvorlig fare » - og når denne situasjonen må forventes å vedvare dersom barnet forblir i hjemmet, må utgangspunktet nødvendigvis være at barnevernsmyndighetene må overta omsorgen og anbringe barnet til oppfostring.
For å føre bevis for dette, innkaller barneverntjenesten psykologer som utaler seg om foreldrenes omsorgsevne og konkluderer samtidig med at barnets beste enten er: flytte fra hjemmet og inn til fosterforeldre, eller at problemene hos foreldrene ikke er så omfattende at omsorgsovertakelse tenkes nødvendig.
